STRATOSAFFÆREN

Hva har sjokoladen Stratos med ozonlaget å gjøre? Snart vet du litt mer.

“ Stratos’ viktigste ingrediens og største hemmelighet er luftboblene i sjokoladen. Helt siden Stratos ble lansert i 1936 har mange forsøkt å avsløre hemmeligheten bak luften, men uten å lykkes. Den dag i dag er oppskriften en strengt bevoktet hemmelighet.”

Luftboblene i Stratos har vist seg å bestå av ozon, O₃, og Nidar har i de senere år høstet gassen i store mengder fra stratosfæren til produksjon av sjokoladen.

I disse miljødager har ozonforbruket vekket bekymring, og derfor tok institutt for energi og miljø på NTNU initiativet til å gjøre en studie på fenomenet.

I studien utvikla de et avansert måleinstrument som kan måle forandringer i ozonkonsentrasjonen: Delta-ozon-o-meteret. Ved å foreta målinger over tid, kom de til et entydig resultat: Konsentrasjonen i sjokoladen er konstant.

Ved å betrakte renheten av Stratos som funksjon av produksjonen, kommer det tydelig fram:

Hvis man lager mer Stratos, vil man også få flere hull. Men hullene tar opp plass der det kunne ha vært Stratos, så flere hull innebærer mindre Stratos. Mer Stratos gir altså mindre Stratos, så mengden av Stratos er konstant.

Matematisk har vi denne sammenhengen:

Hvis mengden av Stratos er konstant, må også mengden ozon i sjokoladen være konstant, og følgelig også ozonkonsentrasjonen i stratosfæren – det er jo der det hentes fra.

Kjemiprofessor Martin Ystenes slo som vanlig sprøytvarsleren på kode rød, grunna vitenskapelige unøyaktigheter i studien, men da Stratos-abstinensene hans meldte seg gikk det hull på ballongen.