Nilen - elva mot strømmen

Nilen har vært ei gåte helt siden Sfinksens tid. Den er kongen av elver, og har lagt livsgrunnlaget for tidligere sivilisasjoner, men Nilen er også en lunefull majestet: med rasende temperament har hun mang en gang tilintetgjort bosettingen langs elvebredden.

Men hva er det som er så spesielt med Nilen, denne naturens livsåre? Nå har hydrologene på Institutt for vann- og miljøteknikk funnet svaret på de store forandringene i Nilens oppførsel.

Rundt 1946 gjorde elva helomvending – de store vannmassene begynte å flomme i motsatt retning og var nær ved å oversvømme den gamle Aswan-dammen, som ble bygget av britene i perioden 1898-1902. Et utslipp av tungtvann i Middelhavet var årsaken til den plutselige endringen, mener forskerne ved instituttet. Det kan trygt kalles skjebnens ironi at det var britenes bombing av tungtvannsfabrikkene i Italia, som førte til at den gamle Aswan-dammen ble ubrukelig.

Vi spurte forsker Helga Killingzinke om hvorfor elva snudde: – Jo, tungtvann er mer reaktivt enn vanlig vann, det er faktisk derfor det er så lite av det. Vanligvis reagerer tungtvann som slippes ut i naturen med sedimenter på havbunnen, men på grunn av at Middelhavet ligger så nært Sahara er ikke dette mulig. Ørkenstøvet hindrer den naturlige nedbrytingsprosessen ved å binde tungtvannet i komplekser. Dette skaper en irreversibel prosess som stadig suger til seg mer vann fra Nilen. Denne virkningen kalles “Barwich-Weisskopf-effekten”. I årene etter krigen oversteg denne effekten den naturlige strømningen i Nilen, og derfor snudde elva.

Den nye Aswan-dammen ble bygget for å hindre oversvømmelser i Nilområdet i ettertiden. Den nye oppdemte innsjøen, Nassersjøen, er et såkalt fordampnings-reservoar. Vannet samles opp i en grunn dam med stor overflate, slik at det fordamper fortest mulig.