Gutten

Del på Facebook

IIvar Jakklaus het han, og gråt da han ble født uten jakke. Ja, for egentlig hadde han fått Storoballe til etternavn, men i frykt for at han skulle bli mobbet på skolen kalte foreldrene han Ivar Jakklaus istedet.


Noen barn blir født med ski på beina, andre med hornutvekster på de laterale flatene av panna, men Ivar ble født uten jakke. Denne navnprofylaksen hadde allikevel ingen innvirkning. Barn er onde små skapninger, særlig når de klemmes inn i dårlig ventilerte skolebygninger. Tvilsom pedagogikk og lærere som ikke møtte opp på matteforelesningene på høyskolen hjelper ikke på. Slike miljø blir god grojord for bøllefrø, og bøllefrø som får spire kan finne på å erte andre barn for de minste ting.

Ivar ble da altså mobbet fordi han het Jakklaus. En gjenganger var at bøllene, ledet av en småjævel som bar navnet Anton, tok Ivars jakke og påsto at han ikke skulle ha noe jakke så lenge han het Jakklaus. Ingen av barna var observante eller intelligente nok til å fatte de uante mobbemulighetene som lå i Ivars egentlige navn. Etter hvert fikk Ivar selvsagt færre og færre jakker, men foreldrene oppdaget det ikke før faren til Ivar hadde begynt på et ettermiddagskurs i bruk av regneark.

Faren til Ivar satte opp et husholdningsbudsjett som viste at halve familiens budsjett gikk til jakker og kraftfôr. Familien måtte legge om både jakkebruken og kostholdet, men det var alstå på denne måten Ivars problem ble oppdaget. Heldigvis for Ivar visste faren hvordan man skulle ta innersvingen på bøller, noe han hadde lært på et annet ettermiddagskurs.

Neste dag stilte Ivar på skolen med ny jakke, og siden Anton var slik en ond stereotype med veldig få karaktertrekk, tok han også denne jakken fra Ivar allerede i første friminutt(!). Men da sa Ivar: "Denne gangen blir jeg å sladre til rektor. Gi meg jakken min tilbake, ellers vil det gå deg ille, Anton, veeeeldig ille." Ivar veivde spøkelsesaktig med hendene mens han sa dette. "Pah, du kommer aldri til å sladre, for da blir alle vi bøller å plage deg enda mer." Ivar mottok denne meldingen med stoisk ro, og sa med en kald stemme som hørte hjemme hos en høy mørk mann i ett eller annet svart-hvitt TV-program for mange år siden: "Denne gangen, Anton, har du gått over streken." Før han la til, med en stemme ca. 10 grader celsius kaldere "Tvers over streken."

Ivar gikk til rektor, og rektor ringte politiet. De gjennomførte et søk, og det ble funnet et kvart kilo heroin innsydd i foret på jakken Anton hadde tatt. Anton hylte og skrek at det var Ivars jakke han hadde tatt, og at han aldri hadde sagt ja til å frakte heroin for butikksjefen på den lokale Coop Prix. Men bevisene mot Anton var sterke, ikke minst det faktum at jakken var merket "Anton" med fæle bøllebokstaver inni. I tillegg lå det en heroinfaktura i den ene jakkelomma hvor Antons fulle navn, Anton Bøllerud, var printet i comic sans.

Da Ivar ble spurt om hele episoden sa han bare: "Hva vet vel jeg, Ivar Jakklaus, om noe som helst som har med jakker å gjøre". Da lo alle godslig, untatt Anton som fikk et jævlig liv.

 

Del på Facebook
Gutten