Gunnar

Gunnar var en helt vanlig mann, ja faktisk en så vanlig mann at han var usannsynlig kjedelig. Det som skilte Gunnar fra andre kjedelige mennesker, var at han var klar over at han var kjedelig, og ville gjøre noe med det. Vi skjønner vel alle at det er slik problemer oppstår i en verden hvor kjedelige folk med kjedelige ideer er adskilt fra interessante folk med originale ideer.  Altså, siden det er slik, så må det jo være en grunn til at disse gruppene er som olje og vann. Det er derfor Gunnar kan sees på som en momentan emulgator i vår faseskilte verden, og alle, kjedelig eller ei, hører at det er en farlig betegnelse på en mann.

Gunnar jobbet på et kontor, som kjedelige folk ofte gjør. Han hadde et lite avlukke hvor han kunne hamre løs på et tastatur mellom kaffeslurkene. Hva jobbet han med? Tja, det er ikke viktig for denne historien, og det var nok heller ikke så nøye for Gunnar heller. Han kom inn klokka åtte, hadde morgenmøte der sjefen la ut om sine seksuelle erobringer, flyttet noen tall fra ett dokument til et annet og fakset det til noen andre. I matpausen spiste han brødskiver med småsvett gulost og klagde om at kaffetrakteren i pauserommet burde ha vært vasket fordi kaffesmaken hadde et hint av vannbasert maling. Dette gjentok seg hver dag. Bortsett fra helgene, da Gunnar besøkte sin mor og far eller var på flatfylla.

Men Gunnar var altså ikke helt lik alle andre kjedelige folk. Han visste at han var kjedelig, og etterhvert som årene gikk begynte Gunnar å tenke mer og mer på dette. Han gjorde ikke noe for å endre på livet sitt, men som vi alle vet er tanker roten til alt ondt. Spesielt originale tanker fra kjedelige personer. Det som skjedde var at Gunnar på en helt vanlig dag, i en helt vanlig matpause stilte seg opp midt på gulvet på pauserommet. Han så ut over forsamlingen med stødt blikk og proklamerte:

"Denne dagen erklærer jeg herved for Den Store Hoppedagen," og så hoppet han et lite hopp før han satte seg og spiste brødskiver med gulost.

Dette virker neppe som et meget originalt påfunn, men Gunnars kjedelige medarbeidere tok det for god, original fisk som ikke var smakstilsatt soya. Så neste år da Den Store Hoppedagen kom, var alle på kontoret med.

Året etter der igjen var hele bygget med, og da var Den Store Hoppedagen blitt så stor at den fikk eget innslag på "Norge idag". Derifra spredte Den Store Hoppedagen seg som en farsott til alle verdens kriker og kroker. "Jumping Day Megahitzz" 1,2 og 4 sørget for fothold i de yngre generasjoner, og eldre ble rådet til å delta på hoppedagen av eksperter som mente at det sannsynligvis kanskje var bra for helsa å gjøre minst ett hopp i året.

Etter fem år var hele verden bitt av hoppebasillen. Arrangementet var faktisk så stort at det ble koordinert slik at alle i hele verden kunne være med samtidig, noe som aldri hadde skjedd med liknende aktiviteter før. Hemmeligheten lå i at det var et ganske kjedelig opplegg som ble regnet for populært fordi så mange kjedelige folk mente at det var originalt. Akkurat som det å bli tilbudt ridetimer på gjyngehest når man allerede har ridd nesehorn over Grønland.

Men nå sto altså Den Store Hoppedagen for døra. De som hadde råd til det, hadde selvsagt investert i Jumping Day Official Jumpsuit & Jumpshoes With A Jumpy Fresh Jumpsmell, mens de litt mer originale hadde kjøpt Unofficial Jumpy-Jump-Jump Jump-utstyr. Tilfeldigvis samstemte tidspunktet for Den Store Hoppedagens hopping Gunnars matpause. Han jobbet fortsatt på kontor og spiste brødskive med gulost. Ingen husket at det var Gunnar som hadde funnet opp Den Store Hoppedagen, ikke engang Gunnar, men han var med på arrangementet siden alle andre var det.

På TV-en i pauserommet startet nedtellingen fra ti, men i denne fortellingen tar vi bare med 3, 2 og 1. 3... 2... 1... HOPP.
Alle i hele verden hoppet. Alle i verden landet. Og jordskorpa knuste som et eggeskall.

Jordens innvoller i alle nyanser av rødt, gult og oransje gusjet ut av talløse sprekker verden over. Samtlige eiendommer og ikke-eid jord ristet og en god klype bygninger kollapset. Det må nevnes at det ikke bare var kjøleskapmontører som ble drept av disse voldsomme, fremprovoserte naturkreftene. En god del andre folk strøk også med.

Gunnar også, selv om han var denne historiens anti-anti-helt.
Anti-anti-helter skal gjerne bli drept i fortellinger som denne, men på en litt kjedelig måte. Gunnar snublet da bakken begynte å riste, og falt med åpen munn. Kjeften hans landet rett over en stor rosinbolle, som etter hvert kvalte Gunnar. Derav ordtaket "Når enden er nær er rosinbollen her".

Men dette er nå veldig lenge siden. De som overlevde bestemte seg for at Den Store Hoppedagen var en katastrofe som aldri måtte gjentas. Derfor omdøpte de dagen til Den Store Boksedagen, og fjernet Den Store slik at ingen skulle ta denne høytidsdagen så høytidelig at man gjorde noe for å markere den. For å skjule Boxing Day enda mer på kalenderen lagde man til en høytidsdag som man knyttet Boxing Day opp mot, og grunnen til at vi feirer Jul er for å dekke over at Den Store Hoppedagen noen gang eksisterte. Artisten Shaggy ble også presset til å kalle seg for mr. Lova Lova i stedet for mr. Lava Lava, fordi frimurerne som bygde verden opp igjen etter katastrofen var redd for at mr. Lava Lava kunne bli for profet for en ny hoppedag.

Husk det neste gang du planlegger å kjøpe hoppesko eller en Shaggy-CD i julegave til noen du kjenner.